Jan Erik Kregnes har skrevet bok om Åsta-ulykka 4. januar 2000. Denne ble presentert av ham og Åsmund Snøfugl som har gitt ut boka på sitt forlag. Boka ble lansert på Elverum for noen uker siden og der var media og flere sentrale personer fra ulykka til stede. Jan Erik Kregnes var den gang informasjonssjef i NSB. Jan Anders Arneberg var konduktør på det sydgående toget og han var den eneste som overlevde av de 4 NSB ansatte på de to togsettene. Tidligere lensmann Per Ravnkleven var en av de første som kom til ulykkesstedet og det synet som møtte ham har brent seg inn i hans minne, men han vil ikke snakke om det.
Jan Erik fortalte at han den aktuelle dagen befant seg i Trondheim og var opptatt med å planlegge et større arrangement på Royal Garden to dager senere i forbindelse med lansering av signaturtoget. Dette arrangementet ble selvfølgelig avlyst.
Jan Erik og 3 kolleger dro i all hast fra Trondheim via Værnes og Gardermoen til Åsta. Der ble de møtt av NRK, CNN og 200 journalister fra inn- og utland. Mediepresset var enormt. Det var i tiden etter ulykka mellom 5 og 6 tusen presseoppslag. NSB og Bane NOR fikk massiv kritikk i etterkant av ulykka.
Åsta-ulykka er den nest mest alvorlige jernbaneulykka i Norge i fredstid med 19 omkomne ( overgås bare av Tretten-ulykka med 27 omkomne). 67 personer overlevde Åsta-ulykka. De skadede ble kjørt til Elverum og de som kom fra det uten fysiske skader ble kjørt til Rena.
Årsaken til ulykka er ikke fastslått med sikkerhet, men det er klart at nordgående tog forlot krysningsstasjonen Rustad 2 minutter før rutetid og at det da kjørte opp en sporveksel. Togene hadde i kollisjonsøyeblikket en fart på 70 og 90 km/t. Ulykka skjedde i en sving og det tok bare 4 sekunder fra togene var innenfor synsvidde av hverandre til det smalt.
Boka gir en nøktern fremstilling av det som hendte.
3- minutter var ved Åsmund Snøfugl som snakket om utvandringa til Amerika. Fra Melhus (nåværende Melhus kommune) er det anslått at ca 3000 personer reiste til Amerika. Det fleste slo seg ned i Midtvesten, men noen kom etter hvert tilbake bl.a for å ta over gårdsbruk her hjemme. I Sør-Dakota ble det i 1872 innviet en kirke med navn Melhus Kirke og denne eksisterte til ut på 1930-tallet.
